Bendik og Årolilja

Bendik og Årolilja er en folkevise som har tatt opp i seg trekkene fra 1200-tallets ridderromantikk. Det kongelige hoffet viste stor interesse for denne diktningen, og flere romaner og fortellinger med forbilder fra Frankrike ble skrevet. Norsk litteraturs første roman, Tristram og Isond, ble i 1226 forfattet av munken broder Robert ved kong Håkon Håkonssons hoff. Romanen handler om hvordan Tristram og Isond drikker en kjærlighetsdrikk som gjør at de bryter alle samfunnets normer. Isond er utro mot sin mann, kongen, og Tristam, som er kongens nærmeste mann, bryter med sin herre. Bokas drivkraft er de to elskendes håpløse kamp for å få hverandre.

 

Ridderromanene ble i første rekke lest av personer i kretsen rundt kongen og blant det lille aristokratiet som fantes i Norge. Men forestillingen om kjærligheten som tilværelsens sterkeste kraft, sivet også ned i folkedypet. Trupper av gjøglere og skuespillere som reiste rundt på bygdene, formidlet ridderromantikkens idealer til vanlige mennesker. Derfra fant inspirasjonen veien inn i middelalderens folkediktning.

Bendik og Årolilja er altså et eksempel på at folkediktningen plukket opp forestillinger og ideer som først dukket opp i samfunnets øvre lag.

Nettressurser

Analyse av balladen

http://traiectum.blogspot.com/2007/05/bendik-og-rolilja.html

Analyse på engelsk. Strofene parallelt oversatt på norsk og engelsk

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 04.08.2009

© Cappelen Damm AS