Malerens atelier

Gustave Courbet, født i Ornans i 1819, død i Bon-Port i 1877). Malerens atelier, en virkelig allegori over syv år av en kunstners liv. Olje på lerret, 360 x 600 cm. Musée d´Orsay, Paris.
Se side 147 i Spenn 2.

 

Courbet kom fra en familie av velhavende jordeiere. Han fikk lov av sin far til å slå inn på kunstnerbanen først i 1839. Courbets gjennombrudd som kunstner og offentlig person kom med bilder han malte fra 1848 og stilte ut på Salonen 1850–51. De syv årene det henvises til i tittelen på bildet, peker på årene etter revolusjonen i 1848, da Napoleon III kom til makten.

 I anledning verdensutstillingen i Paris i 1855 ble det avholdt en omfattende kunstutstilling. Utstillingen ble organisert i form av nasjonale paviljonger fra hele Europa, minus Russland, som var i krig med Frankrike og England på Krim. Ideen var å vise de ulike nasjonenes særpreg. Courbet så muligheten til et internasjonalt gjennombrudd og valgte å oppføre sin egen paviljong på utstillingsområdet, der han stilte ut førti malerier i en retrospektiv utstilling.

 Hovedbildet i Courbets paviljong var bildet fra atelieret. Bildet kan oppfattes som uttrykk for Courbets forståelse av sin egen rolle som kunstner. Bildet deles i to gjennom framstillingen i midtpartiet av Courbet selv, som er i arbeidet på et maleri. Han maler på et landskap. En kvinnelig modell ser på bildet over skulderen på maleren. Til venstre for maleren står en gutt. Kvinnen kan tolkes som symbol på den nakne sannheten, gutten kan være det åpne sinn som ser tingene som de er. Naturen er det ekte og opprinnelige. I høyre del framstiller kunstneren sine venner og støttespillere i form av portretter. Vi finner blant andre Baudelaire og hans elskerinne, negressen Jeanne Duval og filosofen Proudhon. Til venstre har han malt utbyttere og utbyttede.    

 I katalogen trykket Courbet sitt manifest om en realistisk kunst. Utstillingen var ingen suksess, og Courbet later til å ha blitt svekket i troen på seg selv. Hans kunst mistet sin sosiale brodd, og han malte i det vesentlige landskap og erotiske motiver. Man kan tolke denne utviklingen hos ham som en nostalgisk tilbakekomst til hans rurale bakgrunn. Det verdifulle i livet var knyttet til naturen. Courbet var knyttet til anarkismen, som vesentlig samlet støtte blant landbruksarbeidere i et Frankrike som ennå i liten grad var industrialisert. Naturen blir et symbol for det levende livet i opposisjon til den kommende maskinalder.

 
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 12.09.2007

© Cappelen Damm AS