Haugianerne

Adolph Tidemand, født i Mandal i 1814, død i Oslo i 1876. Haugianerne, 1847–48. Olje på lerret, 143 x 181 cm. Kunstmuseum Düsseldorf.

Se side 137 i Spenn 2.

 

 
Da Tidemand kom til Düsseldorf i 1837, var det med tanke på å utdanne seg til historiemaler. Under sine studiereiser i Norge 1842–45, da han bodde fast i Christiania, bestemte han seg for å vie seg til folkelivsmaleriet. Tidemand er en eksponent for en strømning i romantikken som vektlegger det nasjonale særpreget og sammenhengen mellom geografisk tilhørighet, folketype, språk og kultur. Fra 1849 var Tidemand fast bosatt i Düsseldorf der han regnes som grunnleggeren av den skandinaviske kunstnergruppen som gjorde seg sterkt gjeldende der ca. 1850–70. Tidemands hjem ble et samlingspunkt for de norske kunstnerne i Düsseldorf.
 
Haugianerne er malt tidlige på året 1848, før de revolusjonære urolighetene som drev de norske malerne i Düsseldorf tilbake til Christiania for en kort stund, brøt ut. Hans Nielsen Hauge (177 –1824) hadde stått i spissen for en folkelig legmannsbevegelse som også engasjerte seg i politikk og næringsliv. Vi overværer en ettermiddagsgudstjeneste i en røykstove med en legpredikant som forretter. Tidemand utnytter røykstuas lukkede rom med den dramatiske belysningen ovenfra til å skape en effektfull scene for hendelsen. Lyset danner en kjegleform som også er utgangspunktet for komposisjonen og som samler figurgruppen i ett stort grep. Lyset får også en symbolsk betydning som det overjordiske lys som svøper menigheten i sin favn. Bildet ble utført i atelieret med utgangspunkt i skisser og studiemateriale av røykstuer, drakter og folketyper som han hadde samlet under sine mange reiser i norske bygder. Tidemand viser oss et bredt utvalg av ulike psyker og deres individuelle reaksjoner på predikantens ord og stundens alvor. Modellen for predikanten var en tysk kunstner i Tidemands vennekrets.

Tidemand gjorde stor suksess i Tyskland med bildet, og førsteutgaven ble innkjøpt til kunstmuseet i Düsseldorf og skaffet ham medlemskap i Berlinerakademiet. Utgaven i Nasjonalgalleriet i Oslo er en gjentakelse Tidemand malte for galleriet i 1852. Da Nasjonalgalleriets versjon ble vist på verdensutstillingen i Paris i 185, ble Tidemand tildelt æreslegionen og en medalje av første klasse. I bildet viderefører Tidemand en sjanger som anvender den strenge bildebyggingen vi finner i tradisjonelt historiemaleri, på motiver hentet fra folkelivet. Han utvikler sjangeren i retning av en økt naturtrohet i gjengivelsen av detaljer og med en smidighet i den maleriske utførelsen som bringer sjangeren i kontakt med det samtidige realistiske maleriet.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 12.09.2007

© Cappelen Damm AS