Marats død

Jaques-Louis David, født i Paris i 1748, død i Brussel i 1825. Marats død, 1793. Olje på lerret, 165 x 128 cm. Musées Royaux des Beaux-Arts, Brussel.
Se side 72 I Spenn 2.

 

David var under den franske revolusjon medlem av konventet der han tilhørte jakobinerne. Han stemte i 1792 for henrettelsen av kongen. David omorganiserte kunstundervisningen under revolusjonen og var også med på å opprette Louvre som offentlig kunstmuseum i 1793. David var selv sin tids betydeligste lærer, og han hadde et privat akademi der malere fra hele Europa søkte. Den norske kunstneren Jacob Munch var elev der. (Se Spenn 2 side 122, Munchs maleri av Kong Karl Johans kroning i Nidarosdomen). Under den franske revolusjon spilte David en viktig rolle i iscenesettelsen av revolusjonens ulike feiringer og høytidligheter.

Den 13. juli 1793 ble Marat myrdet av Charlotte Corday med en slakterkniv mens han satt i badet for å lindre smertene ved en hudsykdom. Corday skaffet seg tilgang til Marats leilighet ved å utgi seg for å være en støttespiller som ønsket å treffe ham. Marat sitter med hennes brev i hånden, som han har skrevet sitt svar på. Corday tilhørte Girondistene som stod i opposisjon til jakobinerne, og Marat ble straks gjort til en politisk martyr. David, som var venn av Marat, fikk i oppdrag å organisere minnehøytidligheten for Marat. I denne forbindelse spilte David på tradisjoner fra religiøse opptog og ikonografi for å skape et bilde av en folkets martyr for revolusjonens sak. Davids engasjement i hendelsen vises ved at han de neste tre månedene arbeidet på bildet av revolusjonshelten.

Historiemaleriet hadde inntil David enten framstilt scener forsøksvis gjengitt så arkeologisk korrekt som mulig, eller historien ble brukt til å lage en lignelse der man forsøkte å si noe om samtiden gjennom å vise til fortiden. David innleder gjennom sine bilder av aktuelle hendelser utformet i en stil og med en retorikk som tidligere var forbeholdt historiemaleriet, for en sjanger som ble viktig på 1800-tallet. David er neoklassisismens viktigste kunstner gjennom sin presise og kjølige stil som tilfører motivene en dimensjon av opphøyd verdighet. Det er et stiluttrykk som ofte har vært foretrukket av makthavere av ulik avskygning, noe som har ført til at stilen ofte forbindes med autoritet og undertrykkelse av frihetlige impulser.

Da Robspierres terrorregime ble styrtet 9. august 1794, unnslapp David så vidt å bli halshugget. Han ble fengslet for fire måneder. Senere kom han til å bli en støttespiller for Napoleon, og han har malt flere av de mest kjente framstillinger av ham, blant annet Napoleons kroning i 1804. For David var Napoleon en mann av folket som gjennom egen vilje og dyktighet reiste seg til å bli makthaver, motsatt en aristokrat som var født til sin rikdom og makt. Etter Napoleons fall måtte David flykte fra Frankrike i 1815, og han bosatte seg da i Brussel.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS