Mareritt

Johann Heinrich Füssli (Fuseli), født i Zürich i 1741, død i London i 1725. Mareritt, 1781, The Detroit Institute of the Arts. (Bildet foreligger i fire versjoner; dette er den tidligste.)
Se side 93 i Spenn 2.

 

Füssli etablerte seg som forretningsmann i England i 1764. I 1770 dro han til Italia på dannelsesreise. Han hadde svært liten utdannelse som kunstner og kompenserte sin manglende kunnskap og øvelse når det gjaldt tekniske ferdigheter gjennom å utvikle en særpreget stil. Füssli vakte straks oppsikt med sine tegninger som vektlegger konturen og som tilføres liv gjennom dramatiske lys- og skyggevirkninger. Det primitive ble blant tidens mest radikale intellektuelle og kunstnere dyrket som uttrykk for det ekte og opprinnelige. Bildene er spenningsfylte, dynamiske, fulle av lidenskap, store følelser og gester. Füssli er en kunstner som innleder den bevegelse som fikk betegnelsen ”Sturm und Drang”, og som er et tidlig uttrykk for overgangen fra klassisisme til romantikk. De antikke temaene blir hos Füssli komplettert av motiver hentet fra de engelske dikterne Milton, Shakespeare og MacPherson, men også fra norrøn mytologi. Han hadde nær kontakt med det skandinaviske miljøet i Roma.      

Bildet av marerittet var et sensasjonelt bilde da det ble vist i 1781. Det kom til i en periode da England var ridd av angsten for den amerikanske frigjøringskrigen og for et mulig opprør bland landets egen underklasse. Det spiller altså på en sterk følelse i tiden. Bildet ble umiddelbart utgitt som gravyre og spredt over hele Europ, og det gjorde Füssli berømt.

Mara var i nordisk mytologi kjent for å plage og kvele folk som sov. Füssli var en bekjent av Erasmus Darwin, som satte bildet i forbindelse med en forklaring på søvnen som et fravær av muskulær og mental viljekraft. Kvinnen i bildet har mistet all kraft og er et lett bytte for Mara som sitter på henne. Hesten som steiler i frykt ved synet, blir en projeksjon av de følelsene synet vekker hos betrakteren, altså av marerittet. Füssli var fascinert av forholdet mellom følelser og ytre framtoning. Han bidro med illustrasjoner til J.C. Lavatiers bok Physiognomische Fragmente, som han også oversatte og redigerte for det engelske marked. Sentralt hos Lavatier stod en lære om enhet mellom ytre framtoning og psykisk tilstand. Dette oppmuntret til en høyere grad av naturalisme i gjengivelse av ansiktsuttrykk.  

Füssli kan betraktes som en foregangsfigur for den sjangeren som kalles gothic. Den fikk stor utbredelse i litteraturen og bildekunsten gjennom fortellinger og bilder av det skrekkinngytende og mystiske, ofte med en okkult undertone.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS