Allegori over valget mellom maleri og musikk

Maria Angelica Kauffmann, født i Chur i Sveits i 1741, død i Roma i 1807.
Allegori over valget mellom maleri og musikk, 1807.
Se side 78 i Spenn 2.

 

Kauffmann tilhører et lite antall kvinnelige kunstnere som gjorde karriere i eldre tid. Hennes far var maler, og allerede som elleveåring arbeidet hun profesjonelt som assistent for ham og som kopist og portrettmaler. I 1763 dro hun med faren til Napoli og senere til Roma der hun fikk som kunder engelske aristokrater på dannelsesreise. Kauffmann dro til London i 1766. Der vakte hun oppsikt med sine portretter. Hun var blant grunnleggerne av The Royal Academy i 1769. I 1779 malte hun fire allegoriske bilder i inngangshallen til akademiet. Historiemaleriet var lite utviklet i England, og hun var den første kvinnelige kunstneren som ble anerkjent gjennom denne sjangeren. Hun fikk også en rekke oppdrag med å utsmykke landlige gods. I 1781 vendte hun tilbake til Roma med ektemann og far. Hennes atelier ble et viktig samlingssted for kunstnere og intellektuelle i Roma, og hun ble en nær venn av forfatteren Goethe (se side 101 og side 320 i Spenn 2).

Kvinner spiller en viktig rolle i de fleste av Kauffmanns bilder, og hun bruker ofte seg selv som modell i allegoriske framstillinger. I dette bildet står hun i valget mellom musikken og maleriet. Kauffmann var belest og spilte flere instrumenter. Hun skal også ha hatt en god sangstemme. Det valgets kval som allegorien framstiller,  avspeiler hennes egne interesser. Det er typisk at hun ikke framstiller dette som et personlig eksistensielt valg, men kler det i allegoriens form for på den måten å gjøre spørsmålet abstrakt. Dette er typisk for den neoklassisismen Kauffmann var en av pionerene for. Formen er streng og uttrykksfull, og komposisjonen er basert på enkle geometriske figurer. Forenklingen er et ledd i en streben etter en ideal og skjønn form der individuelle særtrekk og lyter skulle skrelles bort. Det er figurene som vies både betrakteren og kunstnerens oppmerksomhet, og omgivelsene ofte oppleves som en kulisseaktig scene. For en idealistisk orientert kunstner som Kauffmann er den skjønne kroppen selve inkarnasjonen av ideen om det skjønne.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS