Utfart til Chytera

Jean-Antoine Watteau, født i Valencienne i 1684, død i Nogent-sur-Marne i 1721. Utfart til Chytera, 1717. Olje på lerret, 130 x 190 cm. Musée du Louvre, Paris.
Se side 94 i Spenn 2.

 

Utfart til Cythera har et scenisk preg og føyer seg inn i en populær sjanger i samtiden som viser elegante fester med deltakere kledd i tidens moteplagg. Festene finner sted i parkliknende omgivelser. Watteaus framstilling virker inspirert av scenekunst og spiller på et tvetydig forhold til virkelighet og fantasi ved at vi finner to virkelighetsplan i bildet.

Motivet viser øya Chytera der Venus ble skyllet i land. En rekke svermende par har steget i land for å feire Venus og er nå i ferd med å bryte opp. Venus finner vi i høyre kant framstilt som en skulptur omgitt av blomsterkranser i skogbrynet. Bildet er organisert som en rekke stadier fra det unge paret som svermer foran figuren, oppbruddet illustrert gjennom et par der mannen har reist seg og er ved å bryte opp og et tredje par er i ferd med å forlate forhøyningen og gå ned mot en båt. Kvinnen kaster et blikk tilbake på Venusfiguren. Nede ved båten er en rekke par i ferd med å stige ombord. Cupidoer svermer over parene.

 
Watteau varsler rokokkoens livsbejaende kunst fylt av bevegelse, farger og verdslig glede. Den vitner om at man hadde fått en klasse av rike aristokrater og høyere borgerskap som utviklet sine egne arenaer for en livsutfoldelse med særegne sosiale koder. Den forsterker tendensen til utviklingen av en kunst som verken er knyttet til kirken eller staten. Det innebærer at sjangre som portrett, landskap, interiør og stilleben blir populære til fordel for bilder med mytologisk, religiøst eller historisk innhold. Verdslig interiørdekor blir også et av de store arbeidsfeltene for kunstnere.  
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS