Dr. Tulps Anatomileksjon

Rembrandt Harmenszoon van Rijn,født i Leyden i 1606, død i Amsterdam i 1669. Dr. Tulps Anatomileksjon, 1632. Olje på lerret, 169,5 x 216,5 cm. Mauritshuis, Haag.
Se side 52 i Spenn 2.

 

Rembrandt utfoldet sitt kunstnerskap i et samfunn der kirken ikke lenger var den sentrale oppdragsgiveren for kunstnere. Det var borgerne og deres korporasjoner som var de store bestillerne. Det var i Holland den moderne kunsthandelen utviklet seg med en omfattende kunstproduksjon som ble budt fram til salgs på et åpent marked. Det førte til en kunstproduksjon med et bredt register av ulike sjangre. Kunstnernes intellektuelle ferdigheter og individuelle kreativitet blir viktige konkurransefortrinn i tillegg til det å beherske sitt håndverk og tradisjonen. Den sosiale bakgrunn endret seg også for kunstnere. Når de lykkedes, kunne de oppnå både rikdom og høye samfunnsmessige posisjoner.

Rembrandt var sønn av en møller, og fra han var sju år studerte han ved latinskolen. Han var i 1620 student ved Universitetet i Leyden en kort tid, før han begynte i lære som kunstmaler. Selv om Rembrandt ofte tar for seg bibelske temaer og viser kjennskap til de klassiske mytene, ønsket han ikke å reise til Italia for å gjøre seg kjent med antikkens monumenter. En omfattende internasjonal kunsthandel med reproduksjonsindustri var i ferd med å vokse fram, og det var mulig å gjøre seg kjent med den klassiske kunsten uten å oppsøke Italia. Han hadde erobret en solid posisjon som kunstner allerede før han i 1631 flyttet til Amsterdam. Han giftet seg til velstand og levde flott til han utover på 1650-tallet fikk økonomiske problemer. 

Dr. Tulps Anatomileksjon skaffet Rembrandt en posisjon som en ledende portrettmaler. Gruppeportrettene med medlemmer av ulike laug og korporasjoner spilte en viktig rolle i det hollandske samfunnet. Sjangeren var en bekreftelse på borgernes posisjon og makt. Rembrandt gir skildringen en teatralsk dimensjon som var noe nytt for portrettypen. En stor del av Rembrandts malerier viser hvordan han organiserer motivet som på en teaterscene og lyssetter den slik at vi får effektfulle kontraster mellom lys og skygge. Rembrandts koloritt er basert på nyanser i brunt og toneskalaen fra hvitt til svart. Liket som dissekeres, har innslag av grønt i skyggene og kraftig rødt i disseksjonsåpningen. De hvite pipekravene framhever ansiktene. Som den eneste bærer Dr. Nicolaes Tulp en hatt, noe som peker på hans rolle som den som foretar disseksjonen. Rembrandt maler tilskuernes ulike reaksjoner fra spent oppmerksomhet til distrahert nærvær. I denne typen bilder var det viktig for bestillerne at de som skulle avbildes, fikk et tilfredsstillende portrett. Alle personer, inkludert liket av forbryteren som er stilt til disposisjon, kan identifiseres ved navn.

Dr. Tulp demonstrerer den muskelen i underarmen som benyttes for å bøye fingrene slik han selv demonstrerer med venstre hånd. Dette har vært tolket i overensstemmelse med den posisjon Aristoteles tildeler hånden som et fysisk motstykke til den menneskelige forstand; hånden er et verktøy som styrer andre verktøy og beviset på at mennesket står over dyrene. Rembrandt lar Dr. Tulps hender spille en sentral rolle i komposisjonen av bildet, noe som peker mot at hånden også er hans viktigste redskap til å formidle et åndelig innhold. En slik tolkning antyder at vi skal være forsiktige med å sette bildet i sammenheng med en utvikling mot en rasjonalisme som deler verden i en åndelig og en materiell virkelighet. Bildet peker på en forståelse av en sammenheng mellom det åndelige og det materielle.
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS