Paradis og Helvete

Hieronymus Bosch, født i Hertogenbosch ca. 1450, død i Hertogenbosch i 1516. Paradis og Helvete, 1510. Olje på tre, hvert av feltene 219 x 96 cm. Museo del Prado, Madrid.
Se side 40 i Spenn 2.


De to bildene av Bosch som er gjengitt i boka, er deler av et verk som er organisert etter modell av et alterskap. Midtfeltet og yttersidene av sidefløyene er ikke illustrert i Spenn. Midtfeltet er dominert av en høyvogn, som symboliserer naturens rikdom. Det er ikke nok til alle. Griskhet og selvbedrag preger menneskene som tyr til vold og drap for å skaffe seg høy. Yttersiden viser en mager kramkar som sleper seg fram gjennom livet. Når dørene i skapet blir slått opp, kommer sidefløyenes innsider til syne med bildet av Paradis til venstre og av Helvete til høyre.

Leser vi framstillingen av Paradis ovenfra og ned, ser vi Gud trone i det høye. Han skaper Eva fra Adams ribbein. Adam og Eva står midt på bildet ved treet med slangen i menneskeham som har viklet seg omkring trestammen. I nederste kant drives de to ut av Paradiset. Leser vi Helvete nedenfra og opp, ligger jorda som en avsvidd branntomt. Nakne og forkomne slepes mennesker inn i en borg av uhyggelige vesener i dyreham. Borgen krones av et tårn med en galge øverst. I Helvete finnes intet håp, bare en evig pine.

Bosch arbeidet i Hertogenbosch. Fra 1488 ble han medlem av en konservativ religiøs forsamling, Vår Frues Broderskap, som bestod av innflytelsesrike borgere. Hans særegne billedverden kan tolkes som moralske fabler som kretser over det jordiske livets mange fristelser og fallgruver. Formen Bosch har valgt, forbinder man med alterskapet, og Bosch spiller på det ved at dette blir en stående påminnelse om at den eneste frelse ligger i kristendommen. Samtidig skaper han en ny bildetype som han ble stående alene om. Philip II av Spania var fascinert av hans kunst og kjøpte bildet som ett av flere han samlet av Bosch i 1575. Det er nå Pradomuseet i Madrid som har den fremste samlingen av kunstneren.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 01.10.2007

© Cappelen Damm AS